Krig, krig forandrer seg aldri.
Begrepet «krig» er problematisk fordi det er en betegnelse på et fenomen som kan oppstå plutselig, samt et middel som noen kan bruke. For eksempel er krig vanlig med jordskred og kan oppstå plutselig og ramme mange mennesker. Men i motsetning til naturkatastrofer, er krig også noe som aktivt kan initieres for å oppnå eller unngå noe annet. Derfor kan krig være en del av både problemet og løsningen, avhengig av omstendighetene og øynene.
Krig er en institusjon, krig har gjort mye bra for oss. Det har gitt oss teknologi, jobber og en felles formål. Krig skaper jobber som ikke kunne ha fantes fordi det ikke hadde vært krig. Menn vil sloss for grunner de ikke kan forstå, ikke vil forstå. De tror at det er en ære å dø for landet sitt men de blir bare erstattet av en annen person som tror akkurat det samme. Ett liv går tapt og et annet tar over, det samme skjer hele tiden i krig. Hver person burde sloss for det de tror på istedenfor. Krig har formet og skapt folk som er barske og jobber hardt, det har også gitt oss teknologi som vi kanskje aldri hadde ha hatt hvis det aldri hadde vært krig. Krig gir håp til de som ser etter en lys fremtid.
Presidenter bruker krig for å bli valgt så de kan slutte krigen som en forretning og tjene stort på det. I min mening så burde folk få lov til å sloss i sin egen krig der de slåss for det de mener og står for, ikke noe fordi presidenten sier noe tull om at det er ingen utvei av krigen eller at alle som kan skal sloss. De burde få starte sin egen krig slik at de kan ha et formål og å ikke være avhenging av personlig økonomi og være holdt tilbake av politikere som hindrer dem i å kjempe for det de synes er viktig, som sin egen familie, sin fremtid og sin egen velferd.
De svake skal bli slaktet og de sterke skal stå seirende igjen av krigen, det er de som skal gjenoppbygge landet slik at det blir et sterkt og blomstrende land. En vakker dag så skal hver person i nasjonen skal være fri, styre sin egen skjebne. En nasjon av handlinger, ikke av ord og tomme løfter. Styrt av Stryke og handlinger, ikke en komitée som skal bestemme alt.
Et aspekt ved krig som vi har en tendens til å glemme, er at formålet med krigen kan være selve krigen. Så det er eksistensielle årsaker til krig, ikke bare instrumentelle. En sterkere følelse av å være en del av noe stort og viktig kan ikke finnes andre steder enn krig og væpnet konflikt. Kriger av eksistensielle årsaker skaper også mennesker og hierarkier. Du kan ikke være en fri jager uten kamp, en kriger uten krig, eller en general uten en hær. Fra dette synspunktet brenner du ikke for saken som er verdt å kjempe, men for krigen som er verdt å finne årsaken.