Det spres stadig nyheter om krigen i Ukraina. På nyhetsider, nettaviser, og ikke minst sosiale medier. Dette er positivt da det blir lett for unge og barn som ikke nødvendigvis ser på dagsrevyen til vanlig får med seg situasjonen. Problemet med dette er at det fort kan spres falske nyheter og i slike krisesituasjoner kan det være utfordrende å tenke kildekritisk. Under finner du noen nyttige råd:

Er avsenderen troverdig?

Det første og aller viktigste, er å vurdere avsenderen av innholdet. Dette kan du gjøre ved å se på tidligere innlegg og se om disse virker troverdige. Dersom det er en privatpersons facebook/twitter kan du se hvilken kompetanse personen har. Hvis personen viser sterke meninger, bør dette gjøre deg oppmerksom. Det er vanlig med falske kontoer på sosiale medier. Det går an å sjekke om man finner andre profiler med lignende navn. Slike saker er ofte oversatt dårlig og raskt, så se etter unormal setningsoppbygging eller skrivefeil.

Mediene påvirker deg

Falske nyheter vil ofte prøve å påvirke og manipulere følelsene til leseren. Sterke følelser er et virkemiddel utgiveren benytter for å få leseren til å glemme å vurdere saken kildekritisk. Dette gjøres spesielt gjennom sterke bilder og videoer. Eksempler kan være hus som er bombet, ensomme og redde barn, eller overfylte tillfluktsrom.  Disse kan enten være laget kun for å lure deg, eller et nåværende bilde eller video som er manipulert ved hjelp av deepfakes. Dette er videoer, bilder, og lydklipp som har blitt manipulert digitalt, ved hjelp av maskinlæring. På denne måten kan det se ut som at kjente personer sier meninger uten at de faktisk har sagt det eller noe lignende. Nå under krigen er det flere avsendere som bruker bilder fra tidligere kriger og demonstrasjoner og later som de er fra Ukraina i dag. Dette er svært misvisende.

Gjør grundig research

En smart måte å redusere faren for fake bilder er å gjøre et google bildesøk. Da kan du se om bildet har blitt brukt i andre sammenhenger ved et tidspunkt. Prøv også å legg merke til bakgrunnen i bildet eller videoen. Her kan du ofte se andre nasjoners flagg eller militære logoer som er på å avsløre bildets opprinnelse. Et eksempel på dette er bilder som sprer seg i sosiale medier av «The Ghost of Kyiv» foran et jagerfly. Ved første syn virker dette bildet både ekte og seriøst. Etter å ha undersøkt litt, viser det seg bildet egentlig er fra en kanadisk tv-serie og ikke fra Ukraina idag.

Vurder hele teksten

En annen viktig del av kildekritikk er å vurder hele historien, og ikke bare overskriften. Ofte passer ikke bildet ved overskriften inn med innholdet i selve teksten. Dette kan være radikale bilder av skadede sivile med en tekst som ikke begrunner eller forklarer bildet i det hele tatt. Hvis det blir brukt sitater fra kjente og viktige personer kan disse være tatt ut av kontekst og misbrukt i sammenhengen. Det kan hende personen har sagt utsagnet, men på et annet tidspunkt som ikke er knyttet til situasjonen. Dersom det blir brukt sitater der personen ikke er navngitt, må du være ekstra på vakt.

Ved å benytte disse enkle stegene neste gang du leser nyheter, sikrer du å få med deg den rettbe informasjonen. Dersom du ser et innlegg du blir veldig «følelsesmessig engasjert, kan det være lurt å stoppe opp litt og tenke over hvorfor. Stopp – tenk før du deler, er en god huskeregel» (Skiphamn & Akerbæk, 2022)!

 

Referanser

Delebekk, N. (2022, mars 15). The Ghost of Kyiv»: Myte eller krigshelt? Hentet mars 24, 2022 fra Faktisk.no: https://www.faktisk.no/artikler/z25op/the-ghost-of-kyiv-myte-eller-krigshelt

Skiphamn, S. S., & Akerbæk, E. (2022, mars 24). Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina. Hentet mars 15, 2022 fra Faktisk.no: https://www.faktisk.no/artikler/z826l/slik-vurderer-du-informasjon-om-krigen-i-ukraina